• Sørg for at du har en god 404-side som du måler.
• Ha rapportene for feilsiden klare.
• Legg inn feilraten som et nøkkeltall du har kontinuerlig overvåkning av.

Se også tidligere kommentarer om 404-siden i innlegget Ta bedre vare på dine besøkende.

Relaterte innlegg:

1. Tallenes kraft i webanalyse
2. Bounce rate
3. eMetrics Summit San Francisco 2008

Slik ser tallene ut for Askim kommune sin web for april måned:

• Besøk (visits) = 12.742
• Sidevisninger (page views) = 44.180
• Sider pr besøk = 3,5
• Besøkende (visitors) = 6.684

Det hadde vært fristende å sende disse pluss en pdf med 10 sider ekstra data til rådmannen, ordfører og alle andre som kunne ha interesse i Askim Kommune, men da går man i fella! Bruk heller 10 minutter ekstra, tenk på tallene, hva de betyr, og så leverer du heller dette oppover i systemet:

Totalt 48% av innbyggerne i Askim kommune er på vår web hver måned. Vi har som målsetning å øke dette tallet med 5 prosentpoeng innen utgangen av året. Det vil spare kommunen for store kostnader i manuell saksbehandling, telefon, servicetorg osv.

Så enkelt og effektivt kan det gjøres. Bruk et språk ledelsen kan forstå. Deres tall og terminologi. Ikke besøksvarigheter og i hvert fall ikke 6.684 unike besøkende. Må du absolutt angi et tall på besøkende så bruk 6.700. Da kan man relatere dette til innbyggertallet i Askim kommune som er på ca 14.000.

En kopp kaffe koster en euro om du er heldig og finnet et billig sted nede i Europa. Den koster ikke kr. 7,87, selv om det er kursen på Euro akkurat nå. Derimot koster den 8 kroner, ganske enkelt. Akkurat nå når jeg skriver dette er det 19,2 grader ute; det er hva mitt billige digitale termometer viser, men i praksis er det rett og slett 19 grader, fordi det er ikke så nøyaktig at det faktisk måler med 99,9% nøyaktighet. Ikke kan jeg kjenne forskjell på tidels grader heller, så det har ikke mening å angi temperatur med tideler, unntatt kanskje rundt nullføre om du er i smørebua under OL…

I matematikk er det noe som heter antall gjeldende siffer. Ganger man 1 med 7,87 så får man 7,87, men siden det bare er et gjeldende siffer i det ene tallet så er de siste to sifrene insignifikante, så resultatet rent matematisk er 8, eller 7,9 om du har tenkt til å regne videre på tallet.

Webtrends er markedets absolutt mest presise statistikkmåling, med mer enn 99% nøyaktighet. Andre konkurrenter kan ha 90% nøyaktighet. Alt dette ifølge uavhengige Forrester, som gjør tester på målenøyaktighet og andre egenskaper til webanalyse-verktøy. Det betyr at om du måler med 99% nøyaktighet, så er det tredje sifferet insignifikant. Og har du et mer unøyaktig verktøy, så er faktisk bare det første sifferet signifikant. Derfor har det ikke mening å si at man har 6.684 besøkende. Verken matematisk eller taktisk…

Et siste tips om tallenes kraft innen webanalyse… Har du ambisjon om å få respons hos sjefen for mer penger eller tid til webanalyse? Fortell at du kan øke tilfredsheten for de besøkende med 10% i et prosjekt som krever begrenset innsats. Få satt av en uke eller en måned, avhengig av hvor stor din web er, og hvor mye 10% forbedring har å si for deg og dine. Se på Topp 10 sider. Plukk ut 5 av disse. De står antageligvis for ca 25% av ditt totale volum. Sørg for å legge inn litt bedre design, litt bedre innhold, litt flere og bedre bilder, og lesetiden for disse øker med et halvt minutt. Siden disse sidene har stor verdi for mange av dine kunder er de også særdeles dominante i måling av besøksvarighet. Den vil garantert øke, om du har gjort en god jobb. Øker du besøkstiden fra 4 minutter til 4 minutter og 25 sekunder så er det 10% mer verdi for kunden. Så enkelt er det.

Relaterte innlegg:

1. Askim kommune komplett webanalyse
2. Sjekk kvaliteten på din webanalyse
3. Det enkleste er det beste – nøkkeltall

Politi.no

Politi.no har vært på nett i ny versjon i ca et døgn nå. Konsulenter og IT-eksperter løper om kapp i blogger og innlegg på nett om å fortelle oss alle hvor håpløst ubrukelig dette nettstedet er. Er dette bare dårlig skjulte søknader om oppdrag? Er de sure en etter en fordi de ikke fikk jobben med å lage disse sidene? Som webanalytiker med kunnskap om en lang rekke store og små nettsteder i Norge de siste 10-15 årene kan jeg ikke annet en undre meg over all denne kritikken. Man har lansert et nettsted som fungerer etter hensikten. Et nettsted med selvbetjening. Info om alle politienheter i landet. Åpningstider. Intern søkefunksjon som er over middels i markedet. Enkel og oversiktlig navigasjon. Info om politiet. Interaktive funksjoner. Hvordan kan man så si om dette er en god eller dårlig løsning? Til det har man følgende enkle svar…

Webanalyse! Webanalyse! Webanalyse! Ikke hør på designere og eksperter. Lytt til publikum. Se hva kundene sier når de bruker nettstedet. Hva de søker etter? Hvor mye de klikker for å finne innhold. Hvor lenge besøkene varer. Hvor mange er det som bruker tjenesten? Hva slags synlighet man opparbeider seg for viktige ord og uttrykk. Hvordan skjema fungerer, konverteringsrater, hvor mange som klarer å gjøre det man faktisk er ute etter, å effektivisere kommunikasjonen med kundene, meg og deg. Webanalyse er den hele og fulle sannhet om hvordan et nettsted fungerer. Mens designere og utviklere lager mer og mer fancy nettsteder skriker publikum – folk – etter enkel og grei web. Dersom man må skifte skjema hver gang man skal inn på et nytt nettsted så blir man grinete og misfornøyd. Dette vil webanalysene avsløre.

Jeg ser det stadig, ute hos kunder. Man har fått et nytt design. Antall klikk pr besøk går i feil retning, overføringen av informasjon avtar, kundene forsvinner. Designet er fantastisk flott men kundene forsvinner. Hvem har rett? Kunden eller den som gjør design? Mottoet er og blir: Lytt til kunden. Bruk analysene til å utvikle nettstedet videre. Ikke via dramatiske endringer, men i små steg, flytt en knapp, legg inn en lenke, juster litt etter litt slik at nettstedet går på skinner. Jeg ønsker politiet lykke til med nettstedet og analysene!

Relaterte innlegg:

1. Evig eies kun det tapte – om 404-siden
2. Askim kommune komplett webanalyse
3. Bok på nett – steinalder i Norge

HaugenBok.no

Aftenposten av i dag refererer en undersøkelse fra Bokhandlerforeningen, som sier at stadig flere velger å kjøpe sine bøker i en bokhandel framfor på nett. Undersøkelsen har tittelen: Bokhandelen styrker sin posisjon – Stadig flere kjøper bøker og de fleste bokkjøpene skjer i bokhandelen. Det minner meg om en opplevelse jeg hadde for et halvt år siden, da jeg var ute etter en norsk bok, som jeg ikke kunne få tak i på Amazon.com, hvor jeg kjøper mye av det  jeg leser. Det var en selsom opplevelse. Søk på nettet gav meg en del bokhandlere på nett. Haugen Bok, Norli, Bokkilden osv. Jeg prøvde å finne boka jeg var ute etter. Etter 10-15 minutters slit med håpløst ubrukelige nettsider gav jeg opp, og gikk til nærmeste bokhandel dagen etter. Jeg konkluderte den gangen med at dersom jeg hadde tid til overs så ville jeg satset penger på å lage en god bokhandel på nett i Norge. Det var og er et stort potensiale. Så er spørsmålet: Er problemet fortsatt tilstede? Er bokhandel på nett fortsatt håpløst akterutseil i Norge?

Jeg søkte etter reisehåndbøker om Italia på nettet. Italia som søkeord er det ingen bokhandlere på nett som gidder å kjøpe, selv om det er høysesong for reiser nå i sommer. Når jeg utvider søket til “Italia bok” så ramler det inn betalte oppføringer i mitt søk. Bokkilden står øverst, så jeg prøver dem. Jeg lander på en generisk side, uten info om Italia, men det er greit. Jeg skriver “Italia” inn i et internt søk her. Svaret jeg får er mildt sagt ubrukelig. Ingenting! Se eksempelet under. Ikke nok med at de har et håpløst søkesystem, men de gir meg ikke en sjanse til å ta meg inn… Tilbake-knappen ble raskt brukt. Dette er ikke engang “bounce” for Bokkilden, for jeg har klikket to ganger. Uansett så blir lenge til jeg klikker meg til dit igjen.

Neste på lista er Haugenbok.no. De har jeg hørt om. De har t.o.m. organisk synlighet på dette søket. Mitt klikk er gratis for dem. Jeg lander på en generisk side, uten info om Italia, så synligheten var nok på bok og ikke på Italia. Jeg prøver et søk internt. Italia. Får treff på følgende titler: En amerikaner i Italia – John Grisham. To ulike utgaver av den samme  boka. Opptar halve skjermbildet. Playing for pizza – John Grisham. Også to nye innslag, tar opp mesteparten av det som er igjen av skjermbildet. Fire treff, ingen relevante. Det er reisetid. Man søker etter reisebøker. Hvorfor skjuler man disse bøkene for meg? Jeg skriver inn “Italia reise” i søket, og får opp en del romaner som har noe med disse ordene å gjøre. Hvor er reisehåndbøkene? Må jeg kjøpe dem på Gardermoen, eller i min lokale bokhandel? Jeg bruker navigasjonen. Kategorier. Reiselitteratur. Jeg får opp en alfabetisk  liste på 4 sider, som  starter med Afrika. Ingen Italia der. Jeg bytter til Europa. Får opp 50 sider med alfabetisk liste, som starter med “100 gode puber i London” og litt lenger nede “Algarve”. Jeg gir opp. Orker ikke å bla i 50 sider.

Jeg klikker 8 ganger på Tilbake-knapppen, bare for å se hvor mange klikk jeg måtte gjøre uten hell. Åtte ganger. Tanum.no er rett under Haugenbok. Jeg prøver den. Jeg lander på “Buongiorno Italia! Bok 1″. En bok på svensk med Italiensk språkkurs. Den er nok ikke av de mest solgte her i Norge nå i sommer… Jeg prøver et internt søk på “Italia”, og får imponerende opp en god del reisehåndbøker,  samt anbefalinger om  bøker som andre har kjøpt. Jeg må klikke Tilbake for å se lista over andre Italia-bøker igjen. Ingen indeks eller liste under tittelen jeg ser på. Jeg ser for meg fram og tilbake klikk de neste 10-20 minuttene. Ikke akkurat topp brukervennlighet.

Amazon

Jeg avslutter testen, og går til min favorittbokhandel Amazon.com. Søker på “Italy”. I mitt søk på “Italy” får jeg opp en liste over de mest populære reisehåndbøkene om Italia. Ikke de sære bøkene, men de som er mest populære. Jeg kan enkelt bla i titler og se bok for bok, alle detaljer, uten å klikke dobbelt opp. Jeg velger å logge inn, og får opp skjermbildet til høyre. Siden jeg kjøper alt av Rolling Stones – det vet Amazon – jeg er kunde – så viser de meg “Sticky Fingers” fra 1971, som nå er gitt ut i ny versjon fordi Stones har byttet plateselskap. I høyeste grad relevant for meg. De andre titlene på siden er også høyst relevante. Faktisk sitter jeg med et skjermbilde foran meg som er så relevant som det kan bli etter to klikk totalt på dette nettstedet.

Er det noen i Norge som vil bli best i bok på nett? Jeg har en god nyhet. Det er store muligheter, og få konkurrenter. Hadde jeg hatt tid og penger til overs så hadde jeg satset på bok på nett. En perfekt handelsvare for nett. Store mengder titler. Servicegrad. Oppsalg av andre titler til lojale kunder. Alt man trenger å gjøre er å lage et bra design, analysere, bra søk selvsagt, og gode koblinger mellom søk, sesong, relevante titler, markedsføring og andre grunnleggende faktorer som er kjent i bransjen nå. Bokhandlere på nett: Våkn opp. Kundene roper på dere!

Dagen etter at jeg skrev dette innlegget skulle jeg pusse opp litt, legge inn lenker til de nettstedene jeg har omtalt osv. Etter at jeg hadde fikset lenkene til de norske bokhandlene så var turen kommet til Amazon. Jeg går dit med et klikk, og får opp nettsiden under.  Her ser man årsaken til at Amazon et det store forbildet for mange som ønsker å bli best på web:

• De kjenner meg igjen. De snakker til meg med mitt navn
• De tilbyr meg bøker jeg vil ha, som jeg trenger
• Italia, Frankrike, webanalyse, Stones, musikk
• Michael Jackson minnes, deres web følger verdens nyheter
• Alt som står på skjermen er relevant for meg

Relaterte innlegg:

1. Evig eies kun det tapte – om 404-siden
2. Tallenes kraft i webanalyse
3. Digital modenhet – DM3-modellen

• Hjem
• Ledige stillinger
• Intern-søk
• Om
• Kontakt

Hjem er hovedsiden. Hjemmesiden. For de aller fleste nettsteder står hjemmesiden for mellom 20% og 30% av all trafikken, og den er den mest besøkte siden. Den er også den mest populære landingsiden for mange. Siden bør være første mål for alle som vil ta en ekstra innsats på nettstedet. Dersom du gjør omfattende markedsføring som driver trafikk til andre sider vil disse alternative landingsidene ha en kort periode der disse både er mer populære og mer viktige enn forsida, men du må skille mellom kortsiktige kampanjer og design/branding langsiktig. Du kan ha ti eller hundre bakdører, men din hovedinngang er alltid den mest viktige.

Ledige stillinger. Helt uavhengig av konjunkturer og markedet ellers  er de ansatte i en bedrift en av de viktigste ressursene.  Derfor er denne siden viktig, der man rekrutterer, uansett om man er en kommune, bank, industribedrift eller annet.  Denne siden er en av de mest populære over alt, og den er viktig. Og… det er en hovedside, og så må du via sti-analyser og andre rapporter se at denne hovedsiden bringer de besøkende videre til de faktiske stillingene, som står på egne sider, samt videre til kontakt osv.
Intern-søk. Dette er det eneste stedet kunden snakker direkte til deg på ditt nettsted. Kunden sier: “Jeg leter etter barnehage, bibliotek, lån, renter” osv. Ofte ser du at kunden staver feil, eller at de bruker ord og uttrykk du ikke hadde i tankene.  Skriver de flyplass eller lufthavn? Bruker du de ordene kunden bruker på dine nettsider? Se på egne rapporter for søk, der du ser hva man finner innhold på, og de søkene som ender uten svar, dvs søk du ikke har innhold på. Se også hvilke søk som gir deg besøk og klikk som varer i et minut, to minutter og 10 minutter. Søker man etter “lån” på et nettsted for en bank, og dette søket ender opp i snitt 30 sekunders påfølgende aktivitet, med to klikk, da er det krise.  Siden for søk er viktig, og tolking av resultatene fra denne siden er verdt en egen omtale i seg selv. Helt til slutt – i rapporten over “sider” skal det kun stå en linje for alle dine søk. Så skal du ha egne rapporter for hva man søker etter. Dersom selve søkene kommer inne i din side-rapport så er ikke din analyse satt opp optimalt, for da fragmenterer du analysen og fyller opp side-rapporten med detaljer som ikke hører hjemme der.

Om. Nok en viktig side. Går du til en Bank i disse dager tar du “Om” denne banken. Har du tenkt til å kjøpe en reise til Thailand så sjekker du “Om” dette reisebyrået. Er de tilknyttet reisegarantifondet? Er banken norsk? Er dette et trygt firma? Hvem er eieren? Etter hjemmesiden ville jeg brukt mye, mye tid på sidene som handler “Om” din bedrift/organisasjon. Alle vil vite noe om deg, og dette er det første sted man går om man er i tvil, eller når man kommer fra en kampanje. Det er snakk om ditt gode navn og rykte. En side mange går til i kjøpsprosessen, når de nøler, når de innser at nå er de i ferd med å sette pengene sine på din bedrift…  Siden er en av topp fem.  Så enkelt er det.
Kontakt. Mange har kundebehandling både på nett og via vanlig fysiske lokasjoner, dvs kontor, butikk osv. Kontakt-siden bør ha lett tilgjengelig informasjon om selgere, rådgivere, butikker, telefonnummer, e-post adresser osv. Mange har utrolig dårlige kontakt-sider. Sjekk opp sidene. Gjør disse lette å lese, lette å bruke. De skal ikke ha 2-3 minutters lesetid. Kunden vil vite hvor du er, ditt telefonnumer, det skal komme på 10-20 sekunder max for alle kunder om siden er god, med forbehold for at det kan være mange kontakter og en kompleks liste selvsagt.

Disse fem sidene vil som oftest finnes på topp 5 eller topp 10 sider for de fleste. Bruk ressurser på design og navigasjon rundt disse. Gjør dem lett tilgjengelig.  Bygg undersider som støtter opp. Les analysene, og ta aksjon på det dine kunder sier om disse sidene via analysene. Da vil du se resultater i form av mer fornøyde kunder, økt salg, bedre kvalifiserte medarbeidere, kort sagt større suksess med bedre web.

Relaterte innlegg:

1. Sider og besøkstid
2. Politi.no – suksess eller fiasko?

Jeg har arbeidet med analyse av alt fra de største bankene og bedriftene i Norge til de aller minste. Internett, intranett, ekstranett. Som regel er det arbeidet vi gjør noe vi leverer til kunden, og så blir kunnskapen der, til stor glede for kunden. Bedre web. Bedre trafikk. Bedre økonomi. Jeg vet at alle andre kunder ønsker å se eksempler, men det er sjelden mulig, fordi vi arbeider med stor grad av konfidensialitet. Derfor er vi alltid interessert i kunder som vil vise fram noe av våre verdifulle erfaringer og oppdagelser. I forbindelse med vårt årlige seminar  i Oslo – nå sist 20. januar i år – (fyldig referat kommer snart!) fikk vi lov til å publisere analyser av Askim kommunes nettsider. Dette nettstedet er med i en sammensluting av ti kommunale nettsteder i Indre Østfold, som er organisert under navnet Smaalensveven. Stor takk til ildsjelene i dette prosjektet for at vi kan vise hvordan en web kan utvikles videre gjennom analyse og forståelse av de besøkendes preferanser og tilbakemeldinger. Det følgende er en trinn for trinn oppskrift på hvordan du kan bli bedre på web.

Askim Kommune sitt nettsted har fått 5 av 6 mulige stjerner i Norge.no sin liste Kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder. Kort sagt er man av de beste i Norge, og alle som bor i Askim kan glede seg over tilgangen på et nettsted som fungere meget bra. Hva skal så til for å komme så langt, og hva er det man fortsatt kan strekke seg etter, for å utvikle nettstedet ytterligere, så og si i jakten på den 6. stjerna og vel så det? Før man graver seg ned i detaljene må man få en total oversikt. Hva skjer. Dette er alltid første punkt på lista ved analyse.

Først ser man på nøkkeltallene – de som definerer sidevisninger, besøk og besøkende på nettstedet. Hvor mange er det pr dag? Pr uke? Pr måned? Når på døgnet kommer de besøkende? Hva gjør de? Hva leter de etter? Hva finner de? Og hva finner de ikke? En rask sjekk av nøkkeltallene forteller oss at det er ca 500 personer som besøker Askim kommunes nettsted hver dag. Dvs 500 personer som benytter nettstedet for å få informasjon, som de ellers måtte ha fått via kontakt med saksbehandler på servicetorget. Uten nettstedet hadde Servicetorget til Askim Kommune således måtte tatt hånd om 500 flere henvendelser hver dag. Viktig informasjon for ledelsen i kommunen. Deres web har allerede en meget viktig funksjon for deres innbyggere.

Vi velger oss ut en helt vanlig mandag, etter å ha sjekket at den er representativ for trafikken på hverdager. Mandag 19. januar 2009 er vårt valg. En helt normal dag. Denne dagen var det 478 besøkende – personer – som benyttet seg av tjenestene til Askim Kommune på web, ut fra målingene. Noen av disse var innom nettstedet flere ganger i løpet av dagen, slik at det var totalt 587 besøk. Antallet ganger noen var aktive – innom – nettstedet. I gjennomsnitt klikket hver av disse seg inn på 3 1/2 side pr besøk, noe som gav et totalt antall av 2.036 klikk – sidevisninger. Hva er det så som opptar de besøkende? Hva er det som er viktig?

På de fleste nettsteder er det et lite antall viktige sider som står for en stor del av trafikken. På Askim kommune var det et totalt brutto antall på 508 unike – ulike – sider som ble lest denne dagen. I snitt leste man hver side i ca to minutter, noe som er meget bra, gitt at det ikke er noen feilkilder her (må sjekkes ut!).  Av disse vel 500 sidene som de ansvarlige har jobbet hardt med for å gjøre gode, er det noen få som er langt mer etterspurte enn andre. Forsiden – hjemmesiden – står for et av tre klikk – en tredjedel av nettstedets trafikk. Ut over denne er det fire sider som peker seg ut, slik at listen over topp fem viktige sider ser slik ut:

• Forsiden
• Ledige stillinger
• Interne søk på nettstedet
• Barnehagetilbud
• Skole og utdanning

Virker disse sidene etter hensikten? Hva leter man etter? Hver dag er det bortimot 100 søk. Finner man fram i de ledige stillingene? Får Askim kommune vist fram sine tjenester innen barnehager, skole og utdanning? Kan noe gjøres bedre? Dette er et første innblikk, en rask oversikt. Før jeg går videre med videre analyser her vil jeg ta for meg de fem viktigste sidene på alle nettsteder. Etter analyse av hundrevis av nettsteder – bedrift, offentlig, store, små – så er det faktisk fem sider som skiller seg ut. Dette blir et innlegg som kommer i morgen. Topp fem sider på norske nettsteder. Så er det tilbake til mer om Askim kommune.

Relaterte innlegg:

1. Tallenes kraft i webanalyse
2. Sjekk kvaliteten på din webanalyse
3. Det enkleste er det beste – nøkkeltall

Norge har alltid hatt en viss treghet i forhold til det internasjonale markedet. Her i landet er det fortsatt 71% som kjører Explorer, dvs 11% mer enn internasjonalt, men det er allikevel en nedgang på 8%, fra totalt 79% i januar i Norge.

Skjermoppløsning: Kun 21% har nå 1024×768, mot 30% for et år siden. Godt under en prosent har nå 800×600, og resten har bedre skjermoppløsning enn 1024×768. Man bør kort sagt optimalisere sitt nettsted for 1024×768, eventuelt for en større oppløsning for de som har et litt mer selektivt utvalg av brukere på besøk.

Relaterte innlegg:

1. Firefox vs. Internet Explorer

Grafikken til høyre viser hvordan trafikken fordeler seg på MSIE, Firefox, Safari og Chrome denne uken. Man bør ikke forvente en dramatisk endring i bruken av nettlesere over natta. Mange av de som er på nettet har ikke peiling på hva en nettleser er. De kaller det Internett, og når man klikker på internett-knappen så kommer nettet opp… MSIE kommer av seg selv når man kjøper en PC med Windows, enten man liker det eller ikke, og de som vet hvordan man gjør det laster ned Firefox og bruker denne isteden. I dag er det i underkant av 20% som bruker Firefox internasjonalt, litt færre i Norge. Dersom Google Chrome har nytteverdi for sluttbrukere på nettet så vil den naturlig få markedsandel, over tid. Inntil videre trenger man ikke å bekymre seg for å teste om nettsidene er 100% kompatible med Google Chrome; til det har den for liten markedsandel, og dessuten er den fortsatt en beta, dvs uferdig programvare.

Relaterte innlegg:

1. Firefox vs. Internet Explorer
2. Bing vs Google
3. Nettlesere status

Det finnes fortsatt en god del nettsteder i Norge som ikke fungerer optimalt når man bruker Firefox som nettleser. Derfor reagerte jeg sterkt når jeg så følgende nyhet på VG Nett i dag: Veksten avtar for Firefox. Saken baserer seg på en undersøkelse gjort av den amerikanske leverandøren Net Applications. Man snakker om Firefox vs.  Internet Explorer . Her er det to vesentlige faktorer man må være klar over. For det første er det amerikanske markedet svært ulikt det norske. For det andre vokser Firefox videre i Norge såvel som i andre markeder. Man kan m.a.o. ikke legge planene for full støtte av Firefox på hylla!

Gjennom tall vi ser hos våre kunder, som representerer dominerende nettsteder i Norge, både kommersielle såvel som de som er rettet mot privat-markedet, har det vært en jevn vekst for Firefox over lang tid. I 2007 brukte ca 87% av alle som var på nettet Microsoft Internet Explorer, mens Firefox hadde da en andel på 9%. I løpet av dette årets 7 måneder har Firefox økt jevnt og trutt til 12% i privatmarkedet og 14% i firma-markedet. Det betyr at stadig flere bedrifter går over til Firefox, mens hjemme er man mer styrt av det som kommer på PC-en man kjøper. For Opera ligger markedsandelen fast på et sted mellom 2 og 4 prosent, avhengig av om man ser på privat, bedrift, skole/universitet osv. Safari har en neglisjerbar markedsandel på under en prosent, og den har ikke endret seg stort de siste 18 månedene. Det er farlig å generalisere bruken av nettlesere, for den varierer med marked, og alle nettsteder har sitt eget marked og sine egne brukerbrupper, men trenden er klar, Firefox vokser seg fram i Norge, mye pga funksjonalitet, støtte for komplekse funksjoner og stabilitet.

Vi har også tall på den internasjonale utviklingen innen web-trafikk, og med det snakker jeg om hele det generelle internasjonale markedet, med internett over hele verden, ikke bare i USA og Canada. Tallene for det internasjonale markedet er svært ulike de norske tallene. I 2007 hadde Microsoft Internet Explorer en markedsandel på ca 79%, mens Firefox hadde 16% markedsandel. Nå i august 2008 har Firefox spist seg opp til en internasjonal markedsandel på 22%, dvs grovt sett en prosent pr måned, mens Microsoft Internet Explorer har tapt 8%, dvs mesteparten til Firefox, men også avgang til andre nettlesere.

Opera har nå internasjonalt en andel på ca 1,3%, mens den har 2-4% i Norge, avhengig av marked. En annen vesentlig forskjell internasjonalt vs. Norge er andelen Macintosh. I Norge har Macintosh hatt en dobling i markedsandel andel fra 0,5% til 1,0% over de siste 18 månedene. Internasjonalt er det mye mer Macintosh, og tallene der har endret seg fra 4% til 6% av alle deskop-maskiner (PC-er) i den samme perioden. Det blir m.a.o. stadig flere Macintosh i markedet, som ønsker å lese dine web-sider…

Jeg husker ennå min første Mac, som jeg fikk i 1984. Etter dette har jeg blitt sendt rundt til alle mulige versjoner av maskinvare, operativsystemer og nettlesere. Selv om Microsoft fortsatt er dominante i markedet, bør et viktig budskap være helt klart for alle: Sørg for at dine sider på nettet fungerer bra, ikke bare med Microsoft Internet Explorer, men også med Firefox.

Se oppdaterte tall Firefox vs.  Internet Explorer for januar 2009 her: Nettlesere status

Relaterte innlegg:

1. Nettlesere status
2. Google Chrome

Besøkets varighet: Et besøks varighet vil indirekte fortelle deg om du måler riktig. Det bygges opp av tiden dine kunder/besøkende tilbringer på hver side. Om man er i snitt på fem sider pr besøk, og leser hver av disse sidene i 1 minutt og 12 sekunder, så varer besøket i 1:12 x 5 = 6 minutter. Ting henger på greip. Dersom du har 2-3 klikk og besøket varer i 10-15 minutter så er det definitivt noe galt. Så interessant er antageligvis ikke din web. Leser man virkelig enkelte sider i 5-6 minutter? Antageligvis ikke. Har du auto-refresh på enkelte av dine sider? Har du glemt å ta bort de ansatte i din egen organisasjon, som ofte tilbringer lang tid på deres eget nettsted? Er det noen få stamkunder som trekker opp middelverdien fordi de er på din web i mange timer? I så fall ser du dette på den alternative målingen for median-verdi, der du ser hvor lenge mesteparten av de besøkende var inne, og ikke bare en midlet verdi der “lange besøk” kan trekke opp.

Segmentering: Dersom det er stort avvik mellom de besøkende i besøkstid så har du i praksis behov for segmentering. Noen er faste kunder, andre er nye besøkende. Se på disse hver for seg. De har ulike behov, de må behandles ulikt. Tenk deg at du kom inn på din stam-restaurant og de spurte hva slags drikke du ville ha, etter mange hundre besøk? Hansa eller Ringnes? Rød eller Hvit? Med eller uten kullsyre? Dette burde de vite! Nyansatt betjening kan tilgis, men er det den samme gamle som har betjent deg hundrevis av ganger så blir du skuffet, kanskje endog fornærmet. I disse dager handler jeg hver dag ferske nyplukkede jordbær rett fra bonden rett nedi veien her. Aaby gård. Han fortalte meg at til mandag så kommer Bounty, mitt favorittbær som jeg handler kasser av hver sommer. Corona er også ok, men Bounty er helt topp. Dette vet bonden selvsagt. Men… vet ditt nettsted noe som helst om dine besøkende? Tar du hensyn? Behandler du dine besøkende som kunder eller som tilfeldige forbipasserende? Besøker du nve.no og forteller dem at du snakker engelsk så vil de huske dette til neste gang du kommer innom. Et enkelt eksempel på segmentering i brukerbehandlingen. Ta med dette inn i din analyse.

Startside: Dersom mange har ditt nettsted som en startside så vil dette produsere unormalt mange besøk med en sidevisning hver morgen man slår på sin PC. Nok en grunn til å ta bort de som jobber i bedriften fra analysen. Slikt er en selvfølge men få gjør noe med det. De ansatte skal som regel IKKE være med i analysen. De er et annet segment. Lag gjerne en egen analyse av disse, men ta de ikke med for å skru opp verdien av sider, besøksvarighet osv. Du gjør deg selv og din web en bjørnetjeneste.

De gode besøkene: Når du har fått orden på måling av besøk og klart å segmentere ut både de ansatte og de nye og de faste så har du et utmerket verktøy for å måle suksess på web. Alle i ledelsen vil vite hvordan det går på web, desv om man er god på nettet. Da vil det være helt topp å kunne rapportere at man har hatt en økning fra 100.000 til 130.000 besøk pr måned etter en kampanje, ikke kortvarige besøk, men besøk av verdi, besøk som hyar samme eller lenger varighet som det de faste kundene har. Det er et klart mål på suksess. Dersom du derimot rapporterer at man har hatt en vekst på 100% fra 200.000 til 400.000 besøk, inkludert de besøkene som slett ikke er interessante, inkludert de som bare slenger innom uten mål og mening, da vil ledelsen snart spørre hvorfor denne veksten ikke synes på bunlinjen eller i inntjent tid på sentralbordet og saksbehandling internt. Motto: Måler du riktig så får du mye bedre kontroll, og du vet hvilke tiltak som fungerer.

Relaterte innlegg:

1. Web-statistikk og besøk